Det hvite er vakkert . . .

Det føles ekstra godt å ha klargjort en romslig og god snuplass i enden av blindveien i skogen når en har gjort det for egen “maskin” med håndskuffe . . . *stolt* 🙂

I blåtimens skimmer kavet jeg også ut i snødybden og fyllte opp litt nistemat til mine bevingede venner. Med kjærlighet må vite 🙂

Utkiksposten . . .

. . . og den vakre blåtimen skimrer mot lyset der nord.

Dagene i skogen er ellers omtrent som de bruker å være, febersvett og svekket fra topp til tå, men når en fremdeles klarer å mobilisere når det dukker opp et ekstraordinært problem så får en trøste seg med at dagene russler i sitt eget tempo mens en forsøker å rekonvalesere den elendige kroppen så godt det lar seg gjøre mellom slagene. (Phhhu…. det ble en lang setning… )

NYT DAGENE FOLKENS 🙂