Dagen i dag begynte veldig vakkert med strålende sol til morgenkaffen lenge før jeg egentlig vanligvis tenker på å stå opp . . .

Arbeidsgruppa satte i gang med stillasjedytting . . .

og fortsatte så med stillasjemontering . . .

Mens jeg for det meste enten gikk i veien eller sto og så på . . .

Arbeidskar som ikke gir seg selv om det er 40 grader i solveggen ( 27 i skyggen i dag ) . . .

Plutselig ropte Arbeidskaren fra andre etasje på stillasjen og jeg måtte bite tenna sammen å klatre opp . . .

5 søte små fuglepippbarn lå på helt feil plass . . . noe måtte gjøres og det måtte skje fort så de ikke fikk soltørkesjokk i solveggen . . .

Jeg fant en gammel kassert blomsterkurv med tykk strå/bastmatte og la litt reirmateriale og de 5 fuglepippbarna oppi og skrudde hele tingesten fast opp i taket på verandaen ca 8 meter fra funnstedet . . . hvordan skulle dette gå . . .

Rivningsarbeidet gikk unna i solsteika og haugen med kassert plank vokste . . .

Endelig . . . etter å ha sittet i skyggen på litt avstand og smugtittet kom plutselig en forstyrret forelder og etter noen runder frem og tilbake mellom veranda og stillasjen hvor Arbeidskaren holdt på så ble det rare boet hvor desperate barneskrikepip lød inspisert . . .

Iveren hos foreldrepippen steg for hver tur i det nye hybelhuset . . .

Etter noen timer var trafikken så hastig at det knapt var mulig å rekke å sikte med kameraet , inn i boet med nebbet fullt av larver og ut igjen etter ny forsyning 🙂

Jeg må sende en stor takk til alle mine fantastiske twittervenner som stilte opp med gode råd, trøst og retvitring for å nå frem til noen med fuglepippkompetanse. TAKK 🙂

At fuglepippforeldrene fant barna sine og godtok den nye boligen er ikke mindre enn et under 🙂

Sånn . . . da er første arbeidsdag med sydveggen over og spenningen øker når vi skal kontrollere bæring og konstruksjon i morgen før vi planlegger videre fremdrift.

Det har vært en begivenhetsrik dag i skogen . . .